bless –device /dev/diskXsY –setboot –legacy –verbose

Hvor X er disken og Y partisjonen med OSet du vil skal boote raskere.

bless –device /dev/disk0s2 –setboot –legacy –verbose, for min del.

Diverse nettaviser hadde forespeilet 20% kapasitet på BCN, så vi så det derfor som lite sannsynelig at SAS-maskinen vår i det heletatt skulle ta av, men til vår store overraskelse både tok vi av og landet.
Det var også plenty med taxier tilgjengelig, så streikebryteri er tydligvis ikke så ille.

Vi sjekket inn på Hotel Barcelona Universal, og hektet oss på nett rundt lunchtider. Sverres Asus Transformer hadde noget begrenset konnektivitet, så han må sitte i sweetspot-kroken nærmest mulig gangen.

Vi kryssrefererte GPS og Tripadvisor og kom opp med potensielle tapas-steder i umiddelbar nærhet av gata Paral-lel, og begynte letingen. Vi endte opp noen titalls meter unna hotellet, og fikk kjøpt både mat og øl.
Score 5/10

Deretter gikk vi i en vilkårlig retning i håp om og finne La Rambla, noe vi gjorde. Her ble det drukket et par overprisede øl før vi gikk tilbake på hotellet for den obligatoriske post-lunch napen.

To timer senere, relativt uthvilt var det ut i byen igjen. Middag ble spist på en sjappe ved Marcat De St. Antoni
Burgerscore: 3/10, Pommesfritesscore 0/10, Sandwichscore 3/10

Senere ble det noen Moritz på El Cafeto i en eller annen gate. Hvis vi finner tilbake kan det bli stamsted da prisen på Moritz var €1.20.

Dagen etter var vi oppe i 10tida, spiste en middels frokost på hotellet før vi hoppet på Tbanen til Sagrada Familia for å se på en kirke. Vi stakk hodet så vidt opp fra tbanen og tok et par bilder, før vi dro videre til Glories for å se på vannverkbygget Agbar Tower. Litt lengre ned i gata lå det også kjøpesenteret Glóries. Her handlet Sverre seg bukser på C&A, samt la igjen masse penger på Disneystore. Det ble et par øl på en Tapasbule ved navn Canas y Tapas også.

Vi tok deretter banen til Arc de Triomf, Triumfbuen. Her var det også en fin park med no Griffer og litt øl. Derfra gikk vi opp til La Rambla og gikk hele denne gata ned til Port Vell.

Deretter tok vi Fumicularen opp til Mont Juic, tok et par øl, før vi tok den ned igjen og spiste middag på en eller annen pizzasjappe med en sympatisk skjeggete kunstnerspire. Sverre ble noget overrasket over at jeg faktisk kan virke sympatisk ovenfor medmennesker.

Dag 3;
For å få med oss mere av Barcelonas emminente arkitektur tok vi tbanen til så vi kunne se et par-tre bygg til tegnet av Gaudi, samt handle solkrem. Deretter kom vi oss ned til stranden, og tok et par øl og litt tapas på en fortausrestaurant.
Vi vandret langs vannet mellom rulleskøytere, skatere, longboardere, sykler, rikshawer, toppløse tennisspillere bikkjer og mennesker til World Trade Center, og videre tilbake mot Port Veill. Både is og mer øl ble fortært på veien.

Vi fant også det maritime museet, som hadde mye gamle båter. Disse så vi desverre ikke noe til, da vi fant ut at de hadde Morritz på fat i restauranten utenfor, og mens vi satte til livs et par av disse så vi at køen ble lengre og lengre. Køer does not compute. Vi stakk istedet tilbake i parallellgata, og spiste middag på restauranten ved siden av den vi spiste på i går.
Vi avrundet dagen med en Moritz på baren rett ovenfor hotellet. Her kostet Moritzen bare €1, og med litt godvilje, kunne
nå WIFIen på hotellet

Som sagt så gjort, en uoriginal XBOX360 dvd-fjernkontroll – made in China – ble brutalt ribbet og koblet til Arduinoens pinne 12

Kjapp googling sendte meg til hit , og etter å ha brutalt sakset ut det essensielle samt lagt til en primitiv timer, endte jeg opp med koden i bunnen av artikkelen. Happy timelapsing!

English readers:
The following code will program your Arduino to snap a pic every 60 seconds.


/* EOS IR Timelapsetrigger
Tommy Degerdalen
26.11.2011
Most code stolen from

for(int i=0; i<16; i++) {
digitalWrite(IR_pin, HIGH);
delayMicroseconds(11);
digitalWrite(IR_pin, LOW);
delayMicroseconds(11);
}
delayMicroseconds(7330);
for(int i=0; i<16; i++) {
digitalWrite(IR_pin, HIGH);
delayMicroseconds(11);
digitalWrite(IR_pin, LOW);
delayMicroseconds(11);
}
for (int y = 0;y digitalWrite(test_led, HIGH);
delay(500);
digitalWrite(test_led, LOW);
delay(500);
}
}


Vi tok beina fatt og gikk ut i sola. I følge værmeldinga var det 33 grader og fuktigere enn en middels myr.
Turen gikk tilbake til Suntec City, for å se om vi hadde gått glipp av noe dagen før.
Her gikk det med noen timer, uten at vi handlet stort. Jeg fikk kjøpt meg en Sakurafigur, men det var også det eneste.

Returen til hotellet gikk via et par andre kjøpesentre, uten at det ble handlet noe her heller. Noe som egentlig var like greit, da vi nærmet oss maxvekten for innsjekket bagasje.

Vi sjekket ut og tok taxi til flyplassen kl 1600. Her tok vi en bedre middag på McDonalds, som pga litt kommunikasjonsproblemer ble 3 menyer.

Første og andre etappe var hhv. Singapore – Abu Dhabi og Abu Dhabi – Brussel.

Vi ankom brussel i halv åtte tida, og hadde noen timer å slå ihjel før returen til Oslo.

Vi tok toget inn til byen, og fant en cafe hvor vi spiste frokost (og Belgisk vaffel). Vi stakk nesa innom Grand Place og gikk via Manneken Pis, før vi tok t-banen til Atomium og Mini Europe.

Etter dette dro vi tilbake til flyplassen og kom oss til slutt hjem etter en meget vellykket ferietur.

Vi gikk til en bussholdeplass for hop on/hop off city sightseeing. Her kjøpte vi et 24 timers pass, og tenkte vi skulle få sett litt av byen.
Først tok vi Heritage ruta, som gikk bl.a. via Chinatown og Little India. Vi hoppet av på Raffles Hotell, stedet hvor drinken Singapore Sling ble funnet opp. Det er selvfølgelig obligatorisk å drikke en Sling her, så det gjorde vi. Jeg tok så klart en øl, da jeg anser Singapore Sling som en jentedrikk. Ølen var ikke særlig god, men det er ikke viktig.

Etter Raffles Hotell tok vi en annen av bussrutene videre. Denne kjørte bare ca 5 minutter før sjåføren skulle ha pause, og vi måtte gå av. Det var på pariserhjulet Singapore Flyer. Pariserhjulet er verdens største (pr 4 .11.2011) og er 165 meter høyt. Det kosta rundt 140 kronter å ta det, så det droppet vi. Men inne i bygget under hjulet lå det en god del matboder. Vi bestilte oss en skål hver med Pork Noodles. Vi fant ikke vanlig bestikk, så vi måtte nok en gang ty til spisepinner. Det gikk for så vidt greit, selv om man følte man fikk noen rare blikk fra kineserne som satt rundt. (Singapores befolkning består av over 75% kinesere). Det skal også nevnes at Pork Noodles er grisesterkt.

Etter vi hadde spist tok vi bussen videre, og fikk sett litt av hvert. Vi gikk av ved Chjimes, da jeg hadde lest 2 setninger om det på Tripadvisor.com, men her var det meste stengt. Vi gikk derfor tilbake til stoppet vi gikk av på, hvor vi tok bussen til Suntec City Mall.

Suntec City er Singapores nest største kjøpesenter, og vi fikk ikke sett en brøkdel før vi bestemte oss for å gå tilbake til Clark Quay. Her var det nå blitt vesentlig mer liv enn det var tidlig på morgenen. Vi middag på Asias eneste Hooters.

Etter at maten var inntatt gikk vi til stedet hvor vi hadde hørt lydprøvene. Det viste seg at det var lanseringsfest for et nytt ølmerke i Singapore. Kurin Ichiban. Vi står først utenfor og hører brødreparet i Kuni-Ken spille på klassiske japanske strengeinstrumenter, shamisen med rockekomp. Det låt helt allright.

Vi beveger oss etter hvert til inngangen, og spør på om det er mulig å få komme på innsiden av gjerdene. De ser litt tvilende på hverandre og på oss, før vi plutselig får hvert vårt armbånd og blir vist inn. Her får vi både gratis øl og får sett danseren Takahiro. Takahiro har tidligere vært koreograf for bl.a Madonna. Snakk om å ha kroppskontroll!
Kvelden avrundes med et halvtimes sett av den japanske breakbeatgruppa Hifana.

Klokken 2300 var det slutt, så da gikk vi til et sted litt lenger ned i gata som solgte Singapore Slings. Her satt vi en times tid, før vi gikk tilbake på hotellet.

Her fikk endelig Linn kjøpt seg UGGs (som viser seg å være made in China) og vi kom oss om bord på Etihads flight til Singapore.

Etihad hadde i tillegg til underholdningssenter i stolryggen foran, også USB og 220 volts strømuttak slik at man kunne lade dingsene sine. Meget hendig.

Vi ankom Singapore ca 1830, og tok drosje inn til hotellet Penninsular Excelcior. Her endte vi opp med et godt innrøkt rom, men vi er jo ikke de som klager…
Relativt sultne tok vi beina fatt og fant oss en nuddelsjappe og spiste Fried Duck Rice, før vi gikk og la oss.

Da kvelden kom gikk vi på jakt etter UGGs. Det viser seg fort at UGG ikke er et varemerke, men en type støvler i Australia. Så det å skille klinten fra hveten var ikke lett.

Hva er ekte saueskinn og ull. Hvilken søm er dugandes osv osv. Så vi endte tomhendte, og gikk hjem og pakket. Innveiing av kofferter var 21.4 kg på meg og drøyt 19 kg på Linn.

Så dro vi til Pacific Fair, som var et stort kjøpesenter rett ved Broadbeach. Her fikk vi handlet litt av hvert, før vi gikk over veien og til nenvnte Broad Beach.

Broad Beach er visst det nabolaget med minst turister, og det er hit lokalbefolkningen går hvis de skal spise ute osv. Det virket som et koselig område.

I gjennom hele dagen så vi mange staselig pyntete folk, med fjonge hodeplagg. Det viste seg at dagen i dag (1. nov. 2011) var årets Melbourne Cup Day. Dette er et hesteløp, som det visst er trasisjon å pynte seg til. I følge Wikipedia har løpet kallenavnet “The race that stops a nation”, det betyr at når startskuddet går kl 1500, så drar alle seg til en TV for å følge med.

Vi spiste middag på Hogs Breath.

Vi tok bussen til togstasjonen Helensvale og toget videre. Himmelen ble bare gråere og gråere jo nærmere Brisbane vi kom. Blåste gjorde det også.

Vel fremme gikk vi først innom rådhuset. Det skulle visst være fint. Tok noen bilder også.

Så gikk vi over elva til South Bank. Her var det boardwalk langs elvebredden. Der tok vi også The Wheel of Brisbane, et 60 meter høyt pariserhjul. Vi fant også en kebabsjappe.

Vi ruslet deretter over elva igjen (annen bro denne gangen) og inn i den botaniske hagen. Her var det selvfølgelig planter, men også mye dyreliv.

Deretter gikk vi til Riverside fergeleie. Her tok vi en City Cat ferge opp og ned elva, før vi gikk av på North Quay. Herfra gikk vi opp Queens Mall, og tilbake på jernbanestasjonen.

Hvalsafarien startet med en ca 30 minutters kanalcruise for å komme ut på havet. Her fikk vi se mange luksuriøse hus ved vannkanten, flere med egne strender. Noe kapteinen påpekte at var bortkastet, da det kan være hai i Nerang River.

Ute på havet ble sjøen noe røffere, og vi kjørte ca 30 minutter til før vi ankom stedet hvor det var spottet hvaler. Vi fikk sett flere, selv om det var et stykke unna. De var ikke veldig akrobatiske, men var mest opptatt av å sprute vann i lufta.
Vi fikk også besøk av både flyvefisk og delfiner.

Vi inntok middagen på hotellrestauranten. Mens vi spiste kom det plutselig et tordenvær av uante dimensjoner og tilhørende regnvær. Vi ble søkk våte når vi løp de ti meterne det var mellom hotellrestauranten og lobbyen.