Frokosten denne dagen bestod av en halv Snickers hver og litt doven Cola.
Vi fikk utsatt utsjekk til klokken 11, noe som passet oss bra da vi hadde avtalt pickup på hotellet klokken 11:20.
Klokken ble både 11:20 og 11:30, og plutselig så vi bussen som skulle ta oss til Shute Harbour stå 100 meter nedi bakken… Den ventet visst at vi også skulle vært der.
Da var det bare å ta beina fatt og spurte ned verdens bratteste bakke og huke tak i sjåføren. Linn fikk praiet en golfbil og kjørt koffertene ned mens jeg overtalte sjåføren til å vente. Han tok det heldigvis relativt bra og sa ”The boat’s not leaving without me”. Dette stemte heldigvis, for bussen ankom ikke havnen før båten egentlig skulle gått.
Vi sjekket inn på Virgins flight til Brisbane og kom oss inn i avgangshallen. Her var det relativt smalt utvalg av mat, men det ble en pastasalat på Linn og en potet/egg/bacon-salat på meg. Den mettet ikke mye.
På den positive siden var det gratis trådløst internett, så vi fikk googlet potensielle måter å komme oss frem til Surfers Paradise, som viste seg å være ca 10 mil fra Brisbane lufthavn. Vi bestemte oss for å gå for Airtrans’ Door to Door service.
Vel fremme i Brisbane viste det seg derimot at det var vedlikehold på skinnegangen mellom Brisbane og Gold Coast. Dette innebar at vi ble busset fra en avsidesliggende togstasjon, til Nerang stasjon. Herfra gikk lokalbuss 745 i halvtimesruter inn til Surfers Paradise. Sjåføren hadde ikke hørt om mykkjøring, men vi kom da oss frem til endestoppen mer eller mindre helskinnet.
Herfra dro vi koffertene ca 15 minutter lengre opp i veien til Mantra Sun City. Vi ble innlosjert i 13 etasje på dette 39 etasjer høye hotellet. Rommet var så som så, men selv om airconditionen bråket en del, kjølte den da i alle fall.
Klokken hadde blitt rundt 2000, så vår heller beskjedne frokost og lunch gjorde seg bemerket. Vi ruslet derfor ned til ”stripa” igjen, og endte på Hard Rock Cafe. Det var selvfølgelig ventetid for å få mat, så vi satte oss i baren og tok litt å drikke mellom alle de halloween-kledde gjestene. Omsider fikk vi satt oss og fått oss noe å spise.
Middagen var vel og bra, men øl på tom mage var intet sjakktrekk. Så vi gikk hjem og la oss mens andre folk kom ut til byen.
