Grunnet solbrenthet hos 40% av deltagerene, dro vi for å få «åndelig påfyll» som Ken kalte det. Vi satt oss i leiebilen og dro i retning Iraklion, med 2 stopp på agendaen.Knossos og det arkeologiske museet.
Vi stoppet først på museet. Det var dessverre under oppussing. De hadde rigget opp en ørliten utstilling i garasjeanlegget under museet, så vi fikk sett noen frescoer, et par statuer og kjølt oss ned på airconditionen. Da vi kom ut spottet Aina en McDonalds, noen få hundre meter unna, så vi kastet oss i bilen og fikk spist feriens første skikkelige måltid.
Etter denne kulinariske nytelsen, kjørte vi noen kilometer ut av byen til Knossos. Inngangsbilletten til museet dekket også inngangen til Knossos. Heldigvis dukket det opp ei eldre dame som ville at vi skulle ta en guidet tur runt palasset for knappe 80 euro… Vi hater jo alle denne formen for oppsøkende salg, men… hu lurte oss selvfølgelig trill rundt og fikk pengene hun ville ha. Men for all del, vi fikk mye mer ut av turen rundt ruinene med henne, enn vi hadde gjort uten.
På veien hjemover stakk vi innom på Bali. Her fant vi en meget bratt bakke med masse fotgjengere. De fikk plutselig dårlig tid til å komme seg ut av kjørebanen, da vi skulle opp.
Ingen nordmenn ble skadet.
Da vi kom tilbake på hotellet, tok vi en dukkert i bassenget, før vi dro et område kalt «The Venetian Port», for et bedre måltid. Alle restaurantene her hadde god beliggenhet en halv meter fra vannkanten, men de hadde alle sammen ekstremt slitsomme innkastere og kelnere som sloss om å kunne mest Norsk – «Heia Norge, let’s go party!».
De skrøt fælt av den ferske sjømaten, så Ken, Aina og Linn gikk for hver sin variant av hummer. Ingen hadde vel særlig erfaring med nøtteknekkeren og pirke-verktøyet som fulgte med, men de fikk da i seg dyret. Alle var enige i at det var godt, men det burde vært litt mer av det gode.
Etter dette tok vi et par drinker og litt dessert langs strandpromenaden.
