Dagen vi ankom hoppet vi på en shuttlebuss bort til Dollar Car rentals. Der stod det en rød Ford Mustang Cabriolet og ventet på oss. Vi klarte å skvise begge bagene i bagasjerommet, men vi kan forstå at folk har problemer med å feriere i en slik bil. Vi plottet inn Princeville på GPSen og det bar ut på veiene på Kauai.
Princeville ligger ca 1 times kjøring nord for Lihue og flyplassen, og består stort sett av timeshare-leiligheter, condos, golfbaner og resorter. Området er pent opparbeidet og det er tydlig at det pyntes og vedlikeholdes for turistene som kommer til dette området.
Leiligheten vi har leid for en uke, Puu Poa 310, er på rundt 150 kvadrat, med en terrasse med havutsikt på minst 20. To soverom, to bad, stor stue med 2 sittegrupper, stort kjøkken og spiseplass.
Kjøleskapet fylles med mat og drikke for en drøy uke fra butikkene på Princevillesenteret samt noe fra matbutikken i Hanalei. Vi kjørte oss også en tur vestover, faktisk så langt veien gikk til Haena. Derfra kunne man visstnok gå på diverse hikes, men vi kjørte heller tilbake. Klokka hadde dessuten passert 18:15, og sola hadde dermed gått ned.
Neste morgen tok vi oss en tur ned på stranda rett nedenfor leiligheten. Guideboka til Linn beskrev denne som en hideaway beach, noe som passet bra. Man måtte først gå på en smal sti mellom to gjerder, før man endte med å klatre ned ca 20 høydemeter på noe som minnet mer om et stup enn en sti, men vi kom oss da ned. Stranden var fin, men det var lite sol der, så etter å ha badet litt klatret vi opp igjen, og gikk bort til neste strand. Denne lå i forbindelse med St. Regis Resort, men var tilgjengelig via en trapp i bakkant av hotellet. Vi kom ut av tellinga på antall trappetrinn etter ca 120, men estimerer det til nærmere 200. Stranda her var ganske allright, og vi sovnet begge i sola, noe som selvfølgelig førte til solbrenthet. Det kom en liten regnskur mens vi lå der, så da gikk vi opp tgjen til leiligheten og grillet oss litt pølser til lunch.
Resten av dagen gikk med til en liten tur på butikken, hvor vi handlet litt mer mat, samt snorkleutstyr. 12 timers tidsforskjell fører til at det blir tidlig kvelden…
Mandag tok vi bilen sørover. Vi stoppet først på Wailua falls, så kjørte vi ned til Poipu, hvor vi så «geysiren» Sprouting Horn, en lavatunell som spruter vann og freser når bølgene slår inn mot land. Så tok vi oss en dukkert nede ved Sheratonhotellet, hvor vi snorklet litt i bølgene. Så kjørte vi vestover og opp i fjellene. Her stoppet vi på et par utkikspunkter med varierende hell. Vi hadde håpet å se Waimeadalen og ned til Napalikysten, men tykk tåke hindret oss i dette. Vi tok en shaveis på Jo-Jo’s i Waimea som plaster på såret.
Tirsdag hadde vi planer om å snorkle på Tunnels beach, på nordsiden av øya. Da vi kom dit er det store bølger og masse strøm, og svømming på hele nord- og vestsida av øya var forbudt. Vi tar et par bilder før vi begir oss sørover. Vi prøver oss også i Hanalei bay, men det var ikke veldig mye bedre der. Vi tar derfor en lunch på Bubbas Burgers i Hanalei, leier et Boogieboard, og kjører enda lenger sørover til Anini beach. Her er det mye roligere, fin sand og meget langgrunt. Dette verken er bra for snorkling eller boogieboarding. Det vi ikke legger merke til på veien utover i vannet er strømmen. Dette blir ikke merkbart før vi skal innover igjen. Heldigvis var vi ikke lengre ut enn at vi nådde bunnen, og kunne gå innover. Vi stopper også ved Kilaueafyrtårnet, før vi drar hjemover og lager oss taco til middag. Det smaker ikke helt som norsk taco, men vi får fylt magene. Linn sovner på sofaen, og går dermed glipp av 4 episoder med Storage Wars.
Onsdag. I dag skal vi få snorklet. Vi kjører sørover helt til Poipu, hvor vi stopper på Poipu Beach Park. Her er det to strender. Den ene er det grunt og klart vann over korall/steiner. Her får vi snorklet en del og sett mye forskjellig fisk. Så går vi over til neste strand, Brenneckes Beach. Her er det store bølger som slår inn mot stranden, og her får vi endelig testet boogieboardet. Det er ikke lett å treffe bølgene slik man skal, og bommer man så sluker man fort et par liter saltvann. Men morsomt var det når man fikk det til. Her ute dukker det også opp en stor skilpadde. Vanskelig å beskrive størrelsen men, som en av de lokale boogieboarderene (aka 14isene) sa; «Whoa, that a big one!». Så da kan vi også krysse «Svømme med skilpadde» av på lista. På vei nordover igjen stopper vi på Coconut marketplace i Kapaa, hvor den lokale Hula-Hula skolen har oppvisning kl 17 hver onsdag. Her danset det noen jenter i 9-14 års alderen, som etter oppvisningen solgte selvlagde Lei’er for $5. Linn kjøpte 2. Middagen tenkte vi innta på CJ’s Steaks and Seafood, men der stengte de kjøkkenet 21:30, så vi måtte dra hjem og spise frossenpizza og se på Storage Wars.
Torsdag hadde vi full agenda. Vi startet med kanotur opp Wailua elva, hvor vi gikk i land og gikk opp til «Secret Falls», noe som var nærmere 3.5 km hver vei. Det var en stund siden det hadde regnet, så det var desverre ikke rare fossen å snakke om. Tilbake ved kanoen padlet vi litt lengre opp elva før vi snudde. Her blåste hatten av Linn, så vi måtte gjøre en innsats for å få tak i den før den sank. Da ingen av oss er habile padlere tok det et par forsøk før vi endelig hadde den ombord igjen. Vi leverte kanoen, og hoppet inn i bilen for vi hadde booket oss inn på helikoptertur rundt øya. Jack Harter Helicopters kjørte oss rundt i helikopteret sitt uten dører og vi var i lufta over en time og fikk sett spektakulære naturformasjoner og fosser. Flere av fossene på denne turen var også desverre noe avkortet pga lite regn, men alt i alt var det en formidabel tur. På vei hjem stoppet vi innom Hilo Hattie, som lurte på Linn litt smykker og et hulaskjørt. Middagen spiste vi utendørs i solnedgangen på St. Regis
Fredag ble hektisk. Vi pakket oss ut av leilgheten og kjørte først vestover til Hanalei for å levere boogiebordet. Så kjørte vi videre for å se om vi fant igjen solbrillene jeg klarte å glemme på Tunnels beach på tirsdag, det gjorde vi heldigvis. Derfra var det ca 70 km sørover til flyplassen, og 1:30 time til leiebilen skulle leveres. Pga litt veiarbeid og andre forsinkelser ankommer vi Dollar Rentals kl 11:55, altså 5 minutter før leiebilen skulle leveres (og 40 minutter etter anbefalt innsjekk på flyplassen). Men det løste seg og vi fikk sjekket inn ok og kommet oss ombord på flyet hvor denne teksten skrives. Det skal vel også nevnes at i skrivende stund kan de se ut som om vi er en telefon i manko.
