Malta og Gozo

Vi tok Norwegian fra Gardermoen kl 15:00 med ankomst i Malta ca kl 19:30
Vel fremme hentet vi ut en mikroskopisk Hundai hos Avis. Med tanke på at det er venstrekjøring i Malta tok vi også alt av ekstra forsikringer.
Veiene på Malta holder en standard som får norske veier til å virke gudommelige. Smale, humpete med dobbeltparkerte biler rundt enhver sving. Hver 300. meter kommer det et skilt med «Speed kills», men det er nok venstrekjøring og veistandarden som dreper!

Vi kjørte nordover i ca 40 minutter før vi kom til fergeleiet over til Gozo. Her ventet vi rundt 20 minutter på ferga, som tok omtrent 20 minutter over.

På Gozo ventet liker dårlige veier, men heldigvis noe mindre trafikk. Vi kjørte igjennom Victoria før vi kom til San Laurenz og hotell Kempinski rundt 22:30. Vi rakk akkurat ikke middagen, og måtte venstrekjøre tilbake til Victoria hvor vi hadde sett en McDonalds i det vi passerte.

Dag to begynte med frokost ute på terrassen til hotellrestauranten før vi tok bilen og kjørte på måfå. Vi stoppet innom et kjøpesenter i Victoria, hvor det ble bøtet på det faktum at jeg ikke hadde tatt med shorts. Senere endte vi opp ved Azure Window som av en eller annen grunn ikke var skiltet, i motsetning til Fungus Rock som forsåvidt ligger på samme sted.

Vel tilbake på hotellet tok vi en dukkert i innendørsbassenget før vi spiste en god middag på l’Ortolan.

(fortsetter under bildene)

Dag tre, mandag.

Etter en god frokost, la vi oss en times tid ved utebassenget på hotellet. Det blåste, men det var sol nok til at vi ble litt røde allikevel. Linn hadde booket seg time på spaavdelingen, og fikk 75 minutter med “pregnancy care” – hva nå det innebærer.

Så hoppet vi i bilen og kjørte oss en runde igjen. Vi endte til slutt opp i Marsalforn, hvor vi spiste lunch. Marsalforn skal være en av de mest besøkte byene på Gozo, men det er tydelig at turistsesongen ikke har startet ennå. Vi fikk øye på en Jesus-statue på toppen av en nærliggende knaus og kjørte i retning av den. Kom ikke så nærme, men – det var ikke så farlig heller.

Kvelden ble tilbragt på rommet med en flunkende ny episode av Game of Thrones og en Fanta Amara

(Ennå mer under bildene)

Tirsdag.

Vi dro til Victoria for å se oss litt rundt. Det viste seg fort at det var flere enn oss som ville finne på noe i Victoria denne dagen. Var nok stort sett lokalbefolkning i gatene, så hvordan det er her i turistsesongen håper jeg aldri å få vite. Vi fikk til slutt parkert i et boligstrøk et par hundre meter unna torget. Vi ruslet litt rundt før vi tok turen opp til Citadel, en festningsgreie med røtter tilbake til 1500 f.kr. Her var vi innom katedralen fra 1700-tallet, katedralmuseet, fengselsmuseet og folklore-museet. Det skal sies at Gozianerene har en annen oppfatning av hva folklore er enn meg. Jeg forventet eventyr, sagn og overtro men ble møtt av smier, snekkerverksteder og diverse sager.

Etter dette tok vi turen til National Shrine of the Blessed Virgin of Ta’ Pinu, en kirke bygd oppå et kapell der noen skal ha hørt en eller annen stemme kalle fra oven. (Så mye fikk jeg ut av den audioguiden til €4) På innsiden var det store mengder brev som takket for diverse helbredelser.

Vi kjørte videre og befant oss fort på en eller annen krøttersti som den stakkars Hundaien vår definitivt ikke var bygget for. Etter rundt 15 minutter med ekstrem humping og bratte bakker endte vi mirakuløst i Zebbug (Takk til jomfruen i Ta’Pinu). Der var vi jo innom dagen før, og kunne veien hjem.

Tilbake på hotellet ble det en Gigant Club Sandwich i hotellkafeen, før vi tok en kjapp dukkert.

Middagen spiste vi – som eneste gjester – på Ping’s Dining i Victoria. Kinesisk mat av absolutt ypperste klasse. Anbefales på det varmeste. Kvelden ble rundet av med øl og en merkelig double detox granatfrukt og grønnte-mix i hotellbaren

Onsdag startet vi med en tur til megalitten Gigantia, evt Ggantija om du vil. Dette er visstnok verdens nest eldste menneskebygde religiøse bygning. Over 5500 år gammelt. Linn fant sitt nye engelske favorittord på en av infoskiltene: «Dwarfed». Et ord hun oppdaget i en artikkel om dansken Nicolai Coster Waldau i fra Game of Thrones i Norwegianbladet på flighten ned.

to cause to appear smaller or to seem inferior <has dwarfed the achievements of her predecessors>

Etter dette la vi oss et par timer ved utebassenget på hotellet for å få brent huden litt ekstra i sola. Jeg tok også en kjapp dukkert – trolig sesongens første bad i det bassenget. Gjetter på rundt 18 grader.

Senere dro vi til Xlendi hvor vi tok litt middag på The Boathouse nede ved bukta. Maten var god, porsjonene store men det var tydligvis hektisk for betjeningen. Rimelig sikker på at vi ble snytt for en dessert, men – vi er jo ikke så glade i å kjefte.

Torsdag tok vi med oss badetøyet og kjørte til stranda i Ramla Bay. Sanden her var veldig rød. Temperaturen i vannet var derimot relativt blå, men vi tok oss en liten dukkert. Desto varmere var det i sola, så jeg måtte gå til den lokale parasollutleieren og svi av €5 for en parasoll. Etter litt streving klarte jeg heldigvis å slå den opp uten at for mye folk ble stående og se på.

Vi spiste en kjapp burger i Victoria på vei tilbake til San Lawrenz hvor vi tok en tur innom Arts and Crafts-villagen like ved hotellet. Her var det relativt folketomt, antagelig siden det nærmet seg stengetid, men vi gikk da en liten runde – før vi dro tilbake på hotellet hvor vi spiste en bedre middag og sjekket ut vinbaren i kjelleren.

Fredag var dagen for avreise fra Gozo – så vi satte leiebilen i retning av havna og bommet på ferga med 2 minutter. Vi stod dermed og ventet en 40 minutters tid før neste ferge kom. Overfarten ble tilbragt på dekket, hvor vi hadde fin utsikt til Gozo og Comnio. Vi kunne så vidt skimte det vi antok at var «Den blå lagunen».

Vel i land på Malta kjørte vi til flyplassen, hvis vi skulle levere leiebilen. Det var mer trafikk på Malta enn på Gozo, så – jeg hadde lite lyst til å venstrekjøre mer her enn nødvendig. Vi tok derfor en Taxi inn til Sliema, hvor vi skulle bo resten av ferien. Vi ankom hotel Plaza hvor det første som møter oss en en gjest som krangler med betjeningen i resepsjonen. Vi får alikevel sjekket inn og kjøper med et par vouchere for internett. Slikt er ikke gratis på Plaza.

Etter at vi fikk stelt oss litt går vi ut på promenaden ved vannet. Vi følger denne helt til vi kommer til fergeleiet. Jeg tar en kjapp titt på kartet og finner en snarvei tilbake til hotellet – som viser seg å være allt annet en snar, men derimot relativt bratt. Vi sliter oss tilbake og går på den lokale pizzarestauranten hvis middagen inntas.

Lørdag gikk med til å ta bussen til hovedstaden Valetta, en relativt liten festningsby med rundt 6600 innbyggere. Her er vi innom St. Johns co-katedral siden vi ikke følte vi hadde sett nok kirker ennå på ferien. Vi går også innom Upper Barrakka gardens, via Fort Elemo før vi kommer ned til fergeleiet over til Sliema. Ferga tas over, hvor vi spiser på litt Gnocchi på en italiensk restaurant.

Dagen etter ble vi gjort oppmerksomme på problemer med noen servere på jobben hjemme i Norge – og vi måtte dessverre avbryte ferien og dra hjem