Etter å ha blitt overtalt av en kollega til å teste enkel ølbrygging gikk jeg til innkjøp av minimumskit for brygging av øl.
Det besto av:
2 stk gjæringskar fra Europris
1 stk hevert fra Europris
1 stk gjærlås fra Europris.
I tillegg gikk jeg for et IPA-kit fra St. Peters – også fra Europris
I følge min kollega skal slikt gjæres på 18-20 grader, så jeg bygget en provisorisk boks i kjelleren som jeg isolerte og satte inn et varmeelement. Siden jeg har litt arduino-utstyr liggende fra andre prosjekter (som sjelden kommer i mål) laget jeg også en enkel temperaturstyring.
Godt renhold er visst alfa og omega når det kommer til ølbrygging. Jeg ble anbefalt å vaske innsiden av gjæringskar og alt annet som skal være i kontakt med brygget med klor og skylle godt.
Vørteren (innholdet i hermetikkboksene St. Peterskittet) ble lagt i varm vann for å «smelte» sirupen i noen minutter, før de ble helt over i gjæringsboks nummer 1. Deretter ble 4 liter kokende vann tilsatt (fra vannkoker) før boksen ble fylt opp til 19 liter med kaldt vann. Lokket ble plassert på karet og jeg ristet det kraftig i ca 5 minutter, slik at det hele blandet seg godt. Gjær og humle ble så tilsatt (alt dette fulgte også med i kittet) og ristet litt til. Gjærlåsen ble fylt med vann og plassert i karets lokk og karet ble satt ned i mitt provisoriske gjæringsskap.
Etter en dag eller to hadde det begynt å «ploppe» som det visstnok heter på fagspråket når det går luft/co2 ut av gjærlåsen.
Jeg hadde litt dårlig magefølelse på arduino-kontrolleren min, så jeg satt meg ned og bygde en ny løsning basert på nodeMCU med logging mot mysql og noe mindre brannfarlige relekoblinger. Legger ut egen artikkel på nodeMCU senere.
Brygget fikk stå i 16 dager før det fikk holde. Da hadde ploppingen avtatt ganske mye og jeg antok at gjæreprosessen var ferdig.
Lokket ble fjernet og jeg syntes det hele så relativt udelikat ut, og tenkte med meg selv at brygget nok var blitt forurenset av bakterier/dårlig renohold. Tok et bilde og sendte min bryggekyndige kollega, som kunne berolige meg med at alt så normalt ut
Det å få kullsyre inn i ølen skjer etter den er flasket. Dette gjøres med at man lager litt sukkerlake som tilsettes ølen, mer om det i neste avsnitt. Jeg brukte en kalkulator jeg fant på nett for å finne ut hvor mye sukker som skulle tilsettes. Jeg endte vel med ca 40 gram på 19 liter.
Brygget ble ført over i bryggekar 2 ved hjelp av nykloret heverten. Det var viktig å ikke suge med seg slam fra bunnen, ei heller tilføre noe særlig oksygen ved å «splashe» ølen rundt. Jeg overførte ca en liter i første omgang før jeg tilførte sukkerlaken nevnt over. Så fortsatte jeg å overføre og lot ølen virvle og dermed spre skukkerlaken helt til det bare var ca 1 cm igjen i gjæringskar 1. Dette anså jeg som spilløl, da jeg ikke ville risikere å få med gjærrester over i kar 2.
Alt var dermed klart for å flaske
Jeg hadde kvelden i forveien brukt et par timer på å vaske og koke gamle halvliters brusflasker. Disse krympet og ble urunde i bunnen, men det fikk duge. Heverten ble renset med klor nok en gang og flaskene fylt til randen med øl. Når heverten ble fjernet fra flasken, sank nivået til noe er fornuftig. Når jeg skulle skru på korken, klemte jeg på flaskene slik at ølen kom helt på kanten av flasken, for å få ut så mye oksygen fra flaska som mulig.
Så var det bare å skru opp temperaturen på gjæringsskapet til 22 grader og la ølen stå og karboneres et par uker, før den dernest ble satt kjølig.
Smaskprøver:
1 uke etter flasking: Markant gjærsmak, beskt – ikke drikkbart
2 uker etter flasking: Ingen gjærsmak, forstatt for beskt.
3 uker etter flasking: Begynner å nærme seg.
TBC