Malta og Gozo

Vi tok Norwegian fra Gardermoen kl 15:00 med ankomst i Malta ca kl 19:30
Vel fremme hentet vi ut en mikroskopisk Hundai hos Avis. Med tanke på at det er venstrekjøring i Malta tok vi også alt av ekstra forsikringer.
Veiene på Malta holder en standard som får norske veier til å virke gudommelige. Smale, humpete med dobbeltparkerte biler rundt enhver sving. Hver 300. meter kommer det et skilt med «Speed kills», men det er nok venstrekjøring og veistandarden som dreper!

Vi kjørte nordover i ca 40 minutter før vi kom til fergeleiet over til Gozo. Her ventet vi rundt 20 minutter på ferga, som tok omtrent 20 minutter over.

På Gozo ventet liker dårlige veier, men heldigvis noe mindre trafikk. Vi kjørte igjennom Victoria før vi kom til San Laurenz og hotell Kempinski rundt 22:30. Vi rakk akkurat ikke middagen, og måtte venstrekjøre tilbake til Victoria hvor vi hadde sett en McDonalds i det vi passerte.

Dag to begynte med frokost ute på terrassen til hotellrestauranten før vi tok bilen og kjørte på måfå. Vi stoppet innom et kjøpesenter i Victoria, hvor det ble bøtet på det faktum at jeg ikke hadde tatt med shorts. Senere endte vi opp ved Azure Window som av en eller annen grunn ikke var skiltet, i motsetning til Fungus Rock som forsåvidt ligger på samme sted.

Vel tilbake på hotellet tok vi en dukkert i innendørsbassenget før vi spiste en god middag på l’Ortolan.

(fortsetter under bildene)

Dag tre, mandag.

Etter en god frokost, la vi oss en times tid ved utebassenget på hotellet. Det blåste, men det var sol nok til at vi ble litt røde allikevel. Linn hadde booket seg time på spaavdelingen, og fikk 75 minutter med “pregnancy care” – hva nå det innebærer.

Så hoppet vi i bilen og kjørte oss en runde igjen. Vi endte til slutt opp i Marsalforn, hvor vi spiste lunch. Marsalforn skal være en av de mest besøkte byene på Gozo, men det er tydelig at turistsesongen ikke har startet ennå. Vi fikk øye på en Jesus-statue på toppen av en nærliggende knaus og kjørte i retning av den. Kom ikke så nærme, men – det var ikke så farlig heller.

Kvelden ble tilbragt på rommet med en flunkende ny episode av Game of Thrones og en Fanta Amara

(Ennå mer under bildene)

20130429-222519.jpg

Tirsdag.

Vi dro til Victoria for å se oss litt rundt. Det viste seg fort at det var flere enn oss som ville finne på noe i Victoria denne dagen. Var nok stort sett lokalbefolkning i gatene, så hvordan det er her i turistsesongen håper jeg aldri å få vite. Vi fikk til slutt parkert i et boligstrøk et par hundre meter unna torget. Vi ruslet litt rundt før vi tok turen opp til Citadel, en festningsgreie med røtter tilbake til 1500 f.kr. Her var vi innom katedralen fra 1700-tallet, katedralmuseet, fengselsmuseet og folklore-museet. Det skal sies at Gozianerene har en annen oppfatning av hva folklore er enn meg. Jeg forventet eventyr, sagn og overtro men ble møtt av smier, snekkerverksteder og diverse sager.

Etter dette tok vi turen til National Shrine of the Blessed Virgin of Ta’ Pinu, en kirke bygd oppå et kapell der noen skal ha hørt en eller annen stemme kalle fra oven. (Så mye fikk jeg ut av den audioguiden til €4) På innsiden var det store mengder brev som takket for diverse helbredelser.

Vi kjørte videre og befant oss fort på en eller annen krøttersti som den stakkars Hundaien vår definitivt ikke var bygget for. Etter rundt 15 minutter med ekstrem humping og bratte bakker endte vi mirakuløst i Zebbug (Takk til jomfruen i Ta’Pinu). Der var vi jo innom dagen før, og kunne veien hjem.

Tilbake på hotellet ble det en Gigant Club Sandwich i hotellkafeen, før vi tok en kjapp dukkert.

Middagen spiste vi – som eneste gjester – på Ping’s Dining i Victoria. Kinesisk mat av absolutt ypperste klasse. Anbefales på det varmeste. Kvelden ble rundet av med øl og en merkelig double detox granatfrukt og grønnte-mix i hotellbaren

Onsdag startet vi med en tur til megalitten Gigantia, evt Ggantija om du vil. Dette er visstnok verdens nest eldste menneskebygde religiøse bygning. Over 5500 år gammelt. Linn fant sitt nye engelske favorittord på en av infoskiltene: «Dwarfed». Et ord hun oppdaget i en artikkel om dansken Nicolai Coster Waldau i fra Game of Thrones i Norwegianbladet på flighten ned.

to cause to appear smaller or to seem inferior <has dwarfed the achievements of her predecessors>

Etter dette la vi oss et par timer ved utebassenget på hotellet for å få brent huden litt ekstra i sola. Jeg tok også en kjapp dukkert – trolig sesongens første bad i det bassenget. Gjetter på rundt 18 grader.

Senere dro vi til Xlendi hvor vi tok litt middag på The Boathouse nede ved bukta. Maten var god, porsjonene store men det var tydligvis hektisk for betjeningen. Rimelig sikker på at vi ble snytt for en dessert, men – vi er jo ikke så glade i å kjefte.

Torsdag tok vi med oss badetøyet og kjørte til stranda i Ramla Bay. Sanden her var veldig rød. Temperaturen i vannet var derimot relativt blå, men vi tok oss en liten dukkert. Desto varmere var det i sola, så jeg måtte gå til den lokale parasollutleieren og svi av €5 for en parasoll. Etter litt streving klarte jeg heldigvis å slå den opp uten at for mye folk ble stående og se på.

Vi spiste en kjapp burger i Victoria på vei tilbake til San Lawrenz hvor vi tok en tur innom Arts and Crafts-villagen like ved hotellet. Her var det relativt folketomt, antagelig siden det nærmet seg stengetid, men vi gikk da en liten runde – før vi dro tilbake på hotellet hvor vi spiste en bedre middag og sjekket ut vinbaren i kjelleren.

Fredag var dagen for avreise fra Gozo – så vi satte leiebilen i retning av havna og bommet på ferga med 2 minutter. Vi stod dermed og ventet en 40 minutters tid før neste ferge kom. Overfarten ble tilbragt på dekket, hvor vi hadde fin utsikt til Gozo og Comnio. Vi kunne så vidt skimte det vi antok at var «Den blå lagunen».

Vel i land på Malta kjørte vi til flyplassen, hvis vi skulle levere leiebilen. Det var mer trafikk på Malta enn på Gozo, så – jeg hadde lite lyst til å venstrekjøre mer her enn nødvendig. Vi tok derfor en Taxi inn til Sliema, hvor vi skulle bo resten av ferien. Vi ankom hotel Plaza hvor det første som møter oss en en gjest som krangler med betjeningen i resepsjonen. Vi får alikevel sjekket inn og kjøper med et par vouchere for internett. Slikt er ikke gratis på Plaza.

Etter at vi fikk stelt oss litt går vi ut på promenaden ved vannet. Vi følger denne helt til vi kommer til fergeleiet. Jeg tar en kjapp titt på kartet og finner en snarvei tilbake til hotellet – som viser seg å være allt annet en snar, men derimot relativt bratt. Vi sliter oss tilbake og går på den lokale pizzarestauranten hvis middagen inntas.

Lørdag gikk med til å ta bussen til hovedstaden Valetta, en relativt liten festningsby med rundt 6600 innbyggere. Her er vi innom St. Johns co-katedral siden vi ikke følte vi hadde sett nok kirker ennå på ferien. Vi går også innom Upper Barrakka gardens, via Fort Elemo før vi kommer ned til fergeleiet over til Sliema. Ferga tas over, hvor vi spiser på litt Gnocchi på en italiensk restaurant.

Dagen etter ble vi gjort oppmerksomme på problemer med noen servere på jobben hjemme i Norge – og vi måtte dessverre avbryte ferien og dra hjem

 

Skrevet i Tur | Merket med , , , , , | Kommentarer er skrudd av for Malta og Gozo

Barcelona 2013

 

Ubevisst har visst dette blit stort sett til en reiseblogg

Vel, her kommer det nok en tur.

Sverre og jeg var litt i tvil hvor vi skulle dra på tur i år. Flere forslag var oppe til vurdering, men vi endte opp med å dra tilbake til Barcelona. Hovedsakelig av følgende grunner:

  1. Billig Morriz
  2. Direktefly

Vi tok Norwegians morgenfly kl 09:00. Det var en av de nye 737-800 maskinene, med gratis trådløst nettverk. Store deler av flytyren gikk med på å vente på at diverse websider skulle laste, slik at vi fant ut hvordan vi skulle komme oss fra flyplassen og inn til hotellet. Da vi ankom BCN kl 12:00 (20 min før tida) tok vi flybussen A2 inn til sentrum for i underkant av 6 euro. Derfra tok vi Metroen noen stopp til Vila de Olimpica og gikk de siste 350 meterene til hotellet Pullman.

På hotellet var ennå ikke rommet vårt klart, som plaster på såret ble vi oppgradert til et deluxe rom. Vi tok så turen ned til stranda hvor vi spiste en kjapp første lunch før vi gikk tilbake til hotellet for å sjekke ut rommet.

Rommet var helt kurrant, men senga var en dobbeltseng med tilhørende dobbelt dyne. Provisorisk mur ble bygget av noen ekstra puter, men må prøves ut før jeg kan anslå suksessfaktoren.

Middag ble fortært på et meget autentisk sted, og var overraskende god. Jeg var overbevist om at jeg hadde lagt igjen telefonen på en cervezeria, og småjogget tilbake dit – heldigvis lå den igjen på hotellrommet

Noen oppsummeringspunkter:

  • Blåser kaldt, blir trolig forkjølet
  • SuperMerCat betyr enten supermarked eller mer sannsynelig gigantisk sjøkatt
  • Politiet nekter langhårede jenter å benytte oversized rockering på gata.
  • Android kan ikke åpne icloud.com i noen nettleser

Dag 2 startet med å konkludere med at puteveggen hadde fungert utmerket, denest ble det frokost på hotellet. Her ble det servert champagne, så – da måtte man nesten forsyne seg.

Vi ruslet så via stranda ned til Transbordador Aeri del Port, en skummel kabelbane fra starten av 1930-tallet som tok oss fra en side av havna og halvveis oppi fjellet Mont Juic. Derfra tok vi skiheisen opp til fortet på toppen av Juic.

Vi gikk ned igjen på baksiden av fjellet, igjennom olympiaparken og ned igjen til sentrum. Her ble det litt leting etter et sted og spise samt øl og etterhvert noen Mohito Picante (spicy)

Dag tre surret vi rundt i Gotic, og fikk handlet litt fake supporterutstyr til FC Barca, som senere ble levert tilbake og byttet i generiske Gaudi tskjorter. I tillegg fant vi en ny målemetode på hvorvidt vi var i turistfellestrøk eller ikke. Tetthet av Svampebob-tskjorter i vinduene på butikkene.

Middag ble fortært på horrible Jules Verne restaurant et steinkast fra La Rambla. Dyrt og kjipt. Sorgene måtte slukkes med noen Mohitos på Grotto.

 

Skrevet i Tur | Merket med , , , , , , | Kommentarer er skrudd av for Barcelona 2013

USA tur 2012 – del Hawaii

Dagen vi ankom hoppet vi på en shuttlebuss bort til Dollar Car rentals. Der stod det en rød Ford Mustang Cabriolet og ventet på oss. Vi klarte å skvise begge bagene i bagasjerommet, men vi kan forstå at folk har problemer med å feriere i en slik bil. Vi plottet inn Princeville på GPSen og det bar ut på veiene på Kauai.

Princeville ligger ca 1 times kjøring nord for Lihue og flyplassen, og består stort sett av timeshare-leiligheter, condos, golfbaner og resorter. Området er pent opparbeidet og det er tydlig at det pyntes og vedlikeholdes for turistene som kommer til dette området.
Leiligheten vi har leid for en uke, Puu Poa 310, er på rundt 150 kvadrat, med en terrasse med havutsikt på minst 20. To soverom, to bad, stor stue med 2 sittegrupper, stort kjøkken og spiseplass.
Kjøleskapet fylles med mat og drikke for en drøy uke fra butikkene på Princevillesenteret samt noe fra matbutikken i Hanalei. Vi kjørte oss også en tur vestover, faktisk så langt veien gikk til Haena. Derfra kunne man visstnok gå på diverse hikes, men vi kjørte heller tilbake. Klokka hadde dessuten passert 18:15, og sola hadde dermed gått ned.

Neste morgen tok vi oss en tur ned på stranda rett nedenfor leiligheten. Guideboka til Linn beskrev denne som en hideaway beach, noe som passet bra. Man måtte først gå på en smal sti mellom to gjerder, før man endte med å klatre ned ca 20 høydemeter på noe som minnet mer om et stup enn en sti, men vi kom oss da ned. Stranden var fin, men det var lite sol der, så etter å ha badet litt klatret vi opp igjen, og gikk bort til neste strand. Denne lå i forbindelse med St. Regis Resort, men var tilgjengelig via en trapp i bakkant av hotellet. Vi kom ut av tellinga på antall trappetrinn etter ca 120, men estimerer det til nærmere 200. Stranda her var ganske allright, og vi sovnet begge i sola, noe som selvfølgelig førte til solbrenthet. Det kom en liten regnskur mens vi lå der, så da gikk vi opp tgjen til leiligheten og grillet oss litt pølser til lunch.
Resten av dagen gikk med til en liten tur på butikken, hvor vi handlet litt mer mat, samt snorkleutstyr. 12 timers tidsforskjell fører til at det blir tidlig kvelden…

Mandag tok vi bilen sørover. Vi stoppet først på Wailua falls, så kjørte vi ned til Poipu, hvor vi så «geysiren» Sprouting Horn, en lavatunell som spruter vann og freser når bølgene slår inn mot land. Så tok vi oss en dukkert nede ved Sheratonhotellet, hvor vi snorklet litt i bølgene. Så kjørte vi vestover og opp i fjellene. Her stoppet vi på et par utkikspunkter med varierende hell. Vi hadde håpet å se Waimeadalen og ned til Napalikysten, men tykk tåke hindret oss i dette. Vi tok en shaveis på Jo-Jo’s i Waimea som plaster på såret.

Tirsdag hadde vi planer om å snorkle på Tunnels beach, på nordsiden av øya. Da vi kom dit er det store bølger og masse strøm, og svømming på hele nord- og vestsida av øya var forbudt. Vi tar et par bilder før vi begir oss sørover. Vi prøver oss også i Hanalei bay, men det var ikke veldig mye bedre der. Vi tar derfor en lunch på Bubbas Burgers i Hanalei, leier et Boogieboard, og kjører enda lenger sørover til Anini beach. Her er det mye roligere, fin sand og meget langgrunt. Dette verken er bra for snorkling eller boogieboarding. Det vi ikke legger merke til på veien utover i vannet er strømmen. Dette blir ikke merkbart før vi skal innover igjen. Heldigvis var vi ikke lengre ut enn at vi nådde bunnen, og kunne gå innover. Vi stopper også ved Kilaueafyrtårnet, før vi drar hjemover og lager oss taco til middag. Det smaker ikke helt som norsk taco, men vi får fylt magene. Linn sovner på sofaen, og går dermed glipp av 4 episoder med Storage Wars.

Onsdag. I dag skal vi få snorklet. Vi kjører sørover helt til Poipu, hvor vi stopper på Poipu Beach Park. Her er det to strender. Den ene er det grunt og klart vann over korall/steiner. Her får vi snorklet en del og sett mye forskjellig fisk. Så går vi over til neste strand, Brenneckes Beach. Her er det store bølger som slår inn mot stranden, og her får vi endelig testet boogieboardet. Det er ikke lett å treffe bølgene slik man skal, og bommer man så sluker man fort et par liter saltvann. Men morsomt var det når man fikk det til. Her ute dukker det også opp en stor skilpadde. Vanskelig å beskrive størrelsen men, som en av de lokale boogieboarderene (aka 14isene) sa; «Whoa, that a big one!». Så da kan vi også krysse «Svømme med skilpadde» av på lista. På vei nordover igjen stopper vi på Coconut marketplace i Kapaa, hvor den lokale Hula-Hula skolen har oppvisning kl 17 hver onsdag. Her danset det noen jenter i 9-14 års alderen, som etter oppvisningen solgte selvlagde Lei’er for $5. Linn kjøpte 2. Middagen tenkte vi innta på CJ’s Steaks and Seafood, men der stengte de kjøkkenet 21:30, så vi måtte dra hjem og spise frossenpizza og se på Storage Wars.

Torsdag hadde vi full agenda. Vi startet med kanotur opp Wailua elva, hvor vi gikk i land og gikk opp til «Secret Falls», noe som var nærmere 3.5 km hver vei. Det var en stund siden det hadde regnet, så det var desverre ikke rare fossen å snakke om. Tilbake ved kanoen padlet vi litt lengre opp elva før vi snudde. Her blåste hatten av Linn, så vi måtte gjøre en innsats for å få tak i den før den sank. Da ingen av oss er habile padlere tok det et par forsøk før vi endelig hadde den ombord igjen. Vi leverte kanoen, og hoppet inn i bilen for vi hadde booket oss inn på helikoptertur rundt øya. Jack Harter Helicopters kjørte oss rundt i helikopteret sitt uten dører og vi var i lufta over en time og fikk sett spektakulære naturformasjoner og fosser. Flere av fossene på denne turen var også desverre noe avkortet pga lite regn, men alt i alt var det en formidabel tur. På vei hjem stoppet vi innom Hilo Hattie, som lurte på Linn litt smykker og et hulaskjørt. Middagen spiste vi utendørs i solnedgangen på St. Regis

Fredag ble hektisk. Vi pakket oss ut av leilgheten og kjørte først vestover til Hanalei for å levere boogiebordet. Så kjørte vi videre for å se om vi fant igjen solbrillene jeg klarte å glemme på Tunnels beach på tirsdag, det gjorde vi heldigvis. Derfra var det ca 70 km sørover til flyplassen, og 1:30 time til leiebilen skulle leveres. Pga litt veiarbeid og andre forsinkelser ankommer vi Dollar Rentals kl 11:55, altså 5 minutter før leiebilen skulle leveres (og 40 minutter etter anbefalt innsjekk på flyplassen). Men det løste seg og vi fikk sjekket inn ok og kommet oss ombord på flyet hvor denne teksten skrives. Det skal vel også nevnes at i skrivende stund kan de se ut som om vi er en telefon i manko.

Skrevet i Personal | Merket med , , , , | Kommentarer er skrudd av for USA tur 2012 – del Hawaii

USA-tur 2012, del 3 SF/Pacific Coast Highway/LAX

På vei retning San Francisco begynner vi å lete etter hotell på hotels.com og booking.com. Resultatene vi får opp er ikke lovende. Hotellene begynner på rundt 3000 kroner rommet pr natt. Etter mye frustrasjon finner vi et 2 stjerners hotell i Mission District til rundt 800 kroner. Vi booker oss inn på det, med håp om å finne noe bedre dagen etter. Vi ankommer hotellet ca kl 23, ringer på døra, og slippes inn. Før vi vet ordet av det står vi i gangen til en indisk familie. Her har de rigget opp en PC som de bruker for hotellforemål og resten av leligheten (samt storfamilien) befinner seg bak et forheng. Vi får etter mye om og men betalt for en natt, og kommer oss på rommet. Her er det rundt 29 grader og relativt slitt. Vi får heldigvis utdelt en vifte som vi kan sette i vinduskarmen, før vi gjennomsøker senga etter potensielle bedbugs, vi finner heldigvis ingen spor etter slikt.

Morgenen etter finner vi ut hvorfor hotellrommene er priset slik de er; Oracle arrangerer Oracle World it-messe, med 46000 deltakere fra innen- og utenbys. I tillegg er det Americas Cup seilestevne. Vi bestemmer oss derfor for å bite tennene sammen, og bli boende på hotellet vi har sjekket inn på. Vi banker forsiktig på døra og får fatt i en stuptrøtt indier, som gnir seg i øya før han bekrefter at vi kan bli boende to dager til. Ken og Aina tar seg en sightseeingtur på buss i SF, mens vi tar bilen en tur opp til Napa, ser på vingårdene og smaker på vinen på V. Sattui vingård og kikker på redwoodtrær i Muir woods. Kvelden kommer fort og vi setter kursen for San Francisco igjen, men stopper og tar noen bilder av Golden Gate før vi kjører inn i sentrum og treffer Ken og Aina for en middag på Cheescake factory.

Tirsdag morgen var satt av til en tur på Alcatraz. Audioguiden var bra, men det var i mine øne litt vel mye folk for å få full utnyttelse av turen. Alcatraz er visstnok på 2. plass av populære turistattraksjoner i USA, med 5000 besøkende pr dag. Kun slått av Frihetgudinnen i New York. Vel tilbake på fastland svipper vi innom Hard Rock Cafe på Fishermans Wharf for lunch og Kens obligatoriske milkshake, før vi tar Powell-Hyde kabelvognen opp til Union Square for litt shopping. Vi ankommer hotellet rundt 19:00 hvor vi møtes av låst dør. «Resepsjonen» oppsøkes og Inder-kona fra første kvelden kjefter oss huden full: «You guys! You dissapear, you say nothing, you no check out!» Etter litt roing og forklaring løser det seg heldigvis, og vi får sove den siste natta.

Onsdag sjekker vi ut og jentene rusler litt i de lokale bruktbutikkene i Mission, før vi tar en svipptur for frokost og litt shopping i Haigt/Ashbury. Frokosten ble intatt på «Pork store cafe», hvor vi ved disken og ser på kokkene, betjeningen og oppvaskfyren flytte seg rundt på så lite plass at det er merkelig ingen får brannskader av de glohete pannene og ovnene. Maten smaker fortreffelig, og gir oss et godt grunnlag for turen nedover Pacific Coast Highway. Første offisielle stopp er Santa Cruz, men det ble flere både før og etter, utsikten lags veien var storartet. Vel fremme i Santa Cruz er det blitt 17 grader, overskyet og sur vind. Vi tenkte å ta en kjapp tur på boardwalken, men den var stengt for sesongen. Lettere slukøret fortsetter vi til Monterey, rundt en time lengre sør, hvor vi sjekker inn på Comfort inn. Middagen inntas på en restaurant nede i det gamle hermetikkdistriktet, Cannery Row, som nå er gjort om til turistfelle. Det er tydelig det er utenfor sesongen her også, så vi har ingen problemer med å få et bord. Vi tar også en kjapp øl på Monterey Brewing Company

Da det blir lyst, og ikke minst varmere enn dagen før, tar vi en tur ned på Fishermans Wharf i Monterey, hvor Linn får et ublidt møte med en måke med løs mage. Det blir kjapt konkludert med at Monterey er et «drittsted» Turen går så vidre sørover langs PCH, innom 17 mile drive som byr på nydlig natur, før vi ankommer Solvang sent på kvelden. Solvang er et mini-danmark med vindmøller, danske flagg og gatenavn som «Copenhagen street» Vi sjekker inn på Kronborg Inn, som så langt inn i turen viser seg å ha den beste internett-tilkoblingen.

Dagen etter tar vi en kjapp tur inn i Solvang, før vi fortsetter nedover til Santa Barbara. Her rusler vi litt i State street, som er en lang gate med masse butikker, hvor vi blir værende litt for lenge. Vi misser akkurat solnedgangen i Malibu, så vi tar oss en tur på kino der i stedet. Her velger vi tilfeldigvis «Taken 2», med Liam Neeson. Til vår store forundring avslutter denne filmen med en scene tatt opp nettopp i Malibu i fullt dagslys. Så vi føler derfor vi fikk sett det vi ikke fikk med oss i dagslys. Fra Malibu er ferden kort inn til Los Angeles, hvor natta tilbringes på Super 8 motellet rett ved LAX. Vi står opp kl 05:30, shuttlebuss til LAX hvor jeg nå sitter og skriver dette. Endelig er vi up to date med ferie-bloggen igjen 🙂 Neste stopp: Hawaii!

Skrevet i Personal | Merket med , , , | Kommentarer er skrudd av for USA-tur 2012, del 3 SF/Pacific Coast Highway/LAX

USA 2012 – del 2 – Las Vegas/Grand Canyon/Death Valley/Yosemite

Turen fra San Diego til Las Vegas var lang. 327 miles, eller 526 km for å være eksakt. Vi tok en pitstop omtrent halvveis i Barstow, hvor vi spiste en kjapp burger før vi tok siste etappen inn til Vegas. Det var stlig å se alle neonlysene åpenbare seg da vi ankom ca klokken 22:30, og fikk sjekket inn på hotellet Mirage på «the Strip».

Vi kastet litt vann i ansiktet og bega oss ut på stripa hvor vi hadde avtalt å møte Nadia og Roy som også var på rundtur i USA. Det ble endel øl før vi kastet inn håndkledet rundt 3, halv 4.

Morgenen etter spiste vi buffetfrokost på Mirage før vi gikk opp på rommet og prøvde å få fatt i noen billetter til et av showene i Vegas. Deretter gikk vi ut i ørkenvarmen, ruslet opp forbi Bellagio og over til Planet Hollywood hvor jeg måtte innom Sin City Breweries for en obligatorisk øl, og kjøp av T-skjorte. Deretter gikk vi til MGM, plukket opp billettene vi hadde bestillt og tok monorailen tilbake til Mirage, og slengte oss uti bassenget. Da kvelden kom dro vi tilbake til MGM, for å se David Copperfield. Morsom fyr som kan det å lure publikum trill rundt. Han fikk tilogmed Aina til å forsvinne i løse lufta. Middagen spiste vi på Outback Steakhouse. Det smakte fortreffelig.

Fredag hadde dagen kommet til en av de store høydepunktene på turen. Vi ble plukket opp på hotellet klokken 06:20 og kjørt til Mavericks hangar på Henderson Executive Airport. Her ventet det en times flytur i et Beechcraft 1900 til sørenden av Grand Canyon. Der ble vi busset til et utkikkspunkt hvor vi fikk en kjapp lunch, før vi ble kjørt en runde i helikopter over den mektige kløfta. Imponerende saker.

Vel tilbake stakk vi på Mirage tittet vi innom «Sigfried & Roys Secret Garden» som var små innhegninger med store hvite kattedyr. Litt triste greier egentlig, de fleste så iallfall ut til å være slappe i varmen –  delfinene i bassenget ved siden av så ut til å ha det vesentlig triveligere. Vi fikk med oss litt foring og morsomme triks.

Vi tok oss også en tur ut med bilen for å se på et par attraksjoner. Både «Welcome to fabulous Las Vegas»-skiltet og pantesjappa til «Pawn-Stars» fra TV ble besøkt, før vi ble droppet av på hotellet for å se på Cirque de Soleil’s Beatles-show «Love»mens Ken og Aina dro på shopping. Rare greier, men imponerende scenografi, akrobatikk og koordinasjon. Bra musikk var det også selvfølgelig.

Ingen tur til Vegas er komplett uten å få gamblet litt. Vi gikk innom flere casinoer i nabolaget på jakt etter det billigste Blackjackbordet, ingen var billige nok til at vi satt oss ned. Vi tok derfor taxi til «New York, New York’2 hvor vi skulle ta litt drikke på baren «Coyote Ugly». Der måtte vi snu i døra, da Linn ikke hadde tatt med seg gyldig legitimasjon… Vi klarte derimot å kvitte oss med noen dollar ved et Blackjack bord. Ken gikk i 0, mens jeg gikk $50 i minus.

Lørdag var planen å finne en skytebane og svi av et par runder, mens jentene skulle henge på Walgreens. Da vi kom frem til en av disse, feiget vi ut og dro på Burger King i stedet før vi vendte nesa vestover i retning San Francisco.

Veien til San Francisco er lang, og vi skulle ha en overnatting på veien. Den ble planlagt til rundt Stovepipe Wells i Death Valley, men før vi kom så langt kjørte vi innom noen av Death Valleys severdigheter. Zabriskie Point, Artist Drive, Badwater (nordamerikas laveste punkt 86 meter under havoverflaten) samt sanddynene. Vel fremme ved Stovepipe Wells spiste vi middag og bestemte oss for å kjøre noen mil til. Til vår store frustrasjon var ALLE moteller og hoteller de neste 29 milene fullbooket! Vi fikk endelig innlosjert oss i Mammoth Lakes, som er helt på dørterskelen til Yosemite nasjonalpark. Dette fikk vi merke da vi sjekket inn og betjeningen ba oss ta all mat ut av bilen, for å ikke tiltrekke bjørner.

Morgenen etter bega vi oss inn i Yosemite, som altså ble den 3 nasjonalparken på 3 dager. Ingen kan si vi ikke er interesserte i natur. Her tok vi (Tommy og Ken Roger) en dukkert i Tenaya Lake som lå  2484 meter over havet. Det var en kjølig fornøyelse. Vi så også Olmsted Point, Bridalveil fall, El Capitan og Halfdome, samt det digre Sequoia-treet Grizzly Gigant i Mariposa Grove. Før vi forlot parken tok vi en matbit i selskap med et tiggende ekorn.

Fortsatt en lang vei å kjøre til San Fransisco…

Skrevet i Personal | Merket med , , , | Kommentarer er skrudd av for USA 2012 – del 2 – Las Vegas/Grand Canyon/Death Valley/Yosemite

USA-tur, 2012 – Del 1

Vi har kommet et godt stykke inn i ferien allerede, og det har vært dårlig med livstegn fra oss. Men vi gjør et lite forsøk.

Starter med å si at «Hvor er vi»-siden ikke helt fungerer slik jeg ønsker, og at den neppe blir oppdatert mens vi er avgårde denne gangen.

Vi fløy OSL-London, Heatrow, LAX med BA hele veien.
Linn hadde med sine nye hodetelefoner med aktiv støydemping, men hadde glemt å fylle telefonen med musikk – så hun endte med å høre på den ene julesangen hun hadde på den.

Vi landet ved 7-tida på LAX, etter mye om og men kom vi oss endelig igjennom immigration, og ut i frisk luft.
Der hoppet vi på en shuttlebuss som kjørte oss til Avis, hvor vi hadde leid oss en bil. Vi hadde slått på stortromma og bedt om en stor bil med god bagasjeplass. Bilen vi fikk utdelt en Ford Explorer, den så stor og fin ut, men når vi satt oss inn ble det tydelig at den var beregnet på dverger. Dermed ruslet vi tilbake til skranken, kastet penger på betjeningen, og kjørte avgårde i en Lincoln MKT.

Nettene i Los Angeles ble tilbragt på Shelter Hotel i nærheten av Korea Town. Et rimelig hotell med helt grei standard til prisen.

Dagen etter benyttet vi oss av First-in-line konseptet hos Universal Studios. Der fikk vi med oss bl.a Simpsons, Jurassic Park, Transformers og Mumien. Samt trolley-turen rundt på studio-lot’en. Deretter dro vi via Mulholland Drive, til walk of fame ved the Chinese theatre. I området der spiste vi også middag, før vi dro tilbake til hotellet og sovnet ved 22:00 tida.

Mandag tok vi turen ned til Santa Monica. Spiste på en diner der, før vi ruslet ned på stranda og piren. Det var ikke så veldig varmt i vannet, så vi dyppet oss ikke, men gikk heller opp til Third Street Promenade og shoppet litt. Så tok vi bilen fatt og cruiset litt rundt på Rodeo Drive, Beverly Hills og forbi kåken til Ozzy. Mot slutten av dagen fikk vi også skviset inn et par timer på et outlet mall, før vi tok en kjapp middag på en taco-bule ved hotellet.

Tirsdag gikk turen videre til San Diego, vi stoppet og tok frokost på en Dennys omtrent halvveis.Da vi var vel fremme i San Diego, parkerte vi bilen og gikk en gangbru over til Tijuana, Mexico, for å ta oss en iskald cerveza. Det viste seg å være en relativt ræva by. Så vi knakk nedpå cervezaen mens vi tvihold på alle verdisaker og kastet oss i en drosje tilbake til grensa. Vel inne på amerikansk grunn dro vi til hotellet El Cordova, som lå ved Coronado Beach. Her var det uendlig mye hyggeligere enn på andre siden av grensen, så vi gikk ned på stranden, som vistnok er nordamerikas fineste. Litt kjølig i vannet men det ble da en dukkert. Middag spiste vi på en lokal restaurant som skrøt av sin kortreiste mat og drikke. Gresskarøl kan ikke anbefales…

Dagen etter delte vi oss opp. Ken og Aina tok turen til San Diego Zoo, mens vi tok en frokostbagel med utsikt over stranda, før vi gikk ned til fergeovergangen mellom Coronado og San Diego. Vi misset ferga med et par minutter, men tok en Watertaxi over til broadway. Her ligger USS Midway, men billettkostnaden på $18 tok vi oss ikke råd til. Vi gikk et stykke opp Broadway og tok en burger på Wendys til lunch. Så hoppet vi inn i en taxi, som tok oss til Old Town. Old Town er i følge dem selv «the birthplace of California», så her hadde de lagd seg en liten western-landsby. Vi tok oss en is og ruslet litt rundt før Ken og Aina plukket oss opp og ferden bar til Las Vegas

Skrevet i Personal, Uncategorized | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for USA-tur, 2012 – Del 1

Slottsfjell 2012

Noen kjappe linjer om Slottsfjellfestivalen 2012.
Torsdag;
Vi ankom Tønsberg, og Active Cabin Hotel ca kl 14:30 torsdag den 19.
Sjekket kjapt inn og satte kursen for fjellet. Det var relativt lang kø for å få byttet billetter til bånd, men vi kom oss akkurat inn til Bare Egil begynte kl 16.

Vi så ca halve settet før vi mannet oss opp og stilte oss i kø for å lade opp brikkene på båndet med penger. Hele fjellet skulle være kontantløst, så vi hadde ikke mye valg. Her stod vi i vel 30 minutter før vi fikk puttet litt penger på, og så tok det jammen like lang tid før vi fikk fatt i en øl. Menmen, det gikk seg til noe utover festivalen.

Litt om konsertene denne dagen.
Bare Egil Band på Kongescenen kl 16:00

Et meget Vestfoldorientert sett, forsåvidt helt greit. Høydepunkter; Arne og Sko.
3/6

Gabrielle på Baglerscenen kl 16:45
Energifylt og dansbart sett bestående av bortimot bare p3-slagere, samt en cover av ‘Hodet over vannet’. Godt levert.
4/6

Samsaya på Tårnlunden kl 19:30
Klarer ikke helt få fatt i hvor Samsaya vil med musikken. Ga meg ikke så mye, men hun skal ha for forsøket.
3/6

Seigmen på Kongescenen kl 21:30
Det var denne konserten som var grunnen til at jeg kjøpte Slottsfjellbilletter i år, så jeg håpet virkelig de skulle levere.
De spiller som vanlig meget tight, og et par nye låter er absolutt ikke å forakte etter såppass mange år. Marius viser også litt av operakunnskapene sine, noe som virkelig var verdt å få med seg.
Til Mesusah sendes det opp fyrverieri i takt med trommeslagene til Noralf. Forsåvidt kult, men det ødla litt av låta i mine øyne. Vi avslutter selvfølgelig med Döderlien etterfulgt av Hjernen er Alene. Bra gjennomført.
5/6

Fredag;
Fredag starter med et voldsomt regnvær, som gjør at vi prioriterer å være på hotellet fremfor de tidlige konsertene. Dette går desverre ut om Stein Torleif Bjella, som jeg absolutt hadde gledet meg til. Vi kommer oss ikke opp på fjellet før klokken er 16:45, og får med oss Timbuktu & Damn som første konsert. Det er nå blitt meget gjørmete, og både glatt og ufyselig å komme seg rundt.

Konserter:
Timbuktu & Damn, Kongescenen kl 17:45
Damn spiller meget tight og lekent med Timbuktu, som drar slager på slager. Imponerende improvisasjoner og fabelaktig sceneshow!
5/6

Souldrop på Baglerscenen kl 19:00
Hardtslående elektronika fra Bergen, meget dansbar sådan. Gode remixer og generelt mye trøkk Absolutt en positiv overraskelse for min del. Moi, Samsaya og Datarock dukker også opp og lager ekstra liv.
6/6

Wolfmother på Kongescenen kl 20:00
Spinkel lyd og lite fres. Gikk halvveis til fordel for en pizza. Gir derfor ikke karakter.

Pure Love på Baglescenen kl 21:00
Lydproblemer med en uspiselig vokalist som var mer opptatt av å slenge dritt enn å synge.
2/6

Chase and Status på Kongescenen kl 22:00
Produsentduoen stod gjemt bak hver sin lysende bokstav på scenen, med en trommis midt mellom dem. Samt en bråkete MC, som gjorde det han kunne for å kopiere Maxim fra the Prodigy i fremtoningen.
Lite givende sett for min del. Høydepunktet ble en radbrekking av Rage against the machines ‘Killiing in the name’ – og det sier vel sitt.
2/6

Lørdag
Mye bedre vær og generelt hyggeligere å være på fjellet i dag. Vi dukket opp noe før 14, og fikk med oss soundchecken til Marit Larsen før konserten.

Marit Larsen på Kongescenen kl 14:00
Marit Larsen leverer som vanlig, og det er alltid hyggelig å være på konserter med henne. Spesiellt i strålende sol.
5/6

Insense på Kastellscenen kl 14:45
Insense fra Follo spillte tung ekstremmetall for et slapt og glissent publikum. Det hindret dem ikke fra å hamre løs på instrumentene, og spesielt bassen så ut til å få gjennomgå skikkelig. Det var meget hyggelig å tilbringe en times tid sammen med denne gjengen.
4/6

Gallows på Kastellscenen kl 18:30
Jeg hadde fra før hørt at det var trøkk i Gallows, og det stemte til de grader. Makan til karismatisk og spretten vokalist skal man lete lenge etter. Bra levert sett.
5/6

Ila Auto på Tårnlunden kl 19:30
Bluegrass med glimt i øyet. Ila Auto mente det var 7ende året de var på Slottsfjell – man skjønner hvorfor de blir booket inn gang på gang. Dette var bra saker!
5/6

Skrevet i Musikk | Merket med | Kommentarer er skrudd av for Slottsfjell 2012

Kreta, dag 9 – hjemmat

En smule trykket stemning på siste dag. Vi hadde ikke flight hjem før rundt 22, så vi hadde god tid. Vi organiserte slik at vi kunne beholde at av rommene frem til kl 18, før vi gikk på stranda. Her ble vi stort sett hele dagen.

Vi stablet oss inn i leiegolfen rett etter 18, og satte kursen for Chani lufthavn, og vidre hjem.

Skrevet i Personal | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for Kreta, dag 9 – hjemmat

Kreta, dag 8 – nest siste dag – batcave

Ken og Aina hang ved poolen, mens Lasse, Linn og jeg tok turen til Melidonihulen ikke langt unna Rethymno.
Her fikk vi tatt endel bilder og kjølt oss ned, da det bare var 18 grader inne i hulen. Hulen var badet i et grønt kunstig lys, som gjorde det hele ganske creepy.

På ettermiddagen tok Aina, Ken og Lasse seg entur på et spa, mens Linn og jeg tok en shopping-runde.
Vi snublet over en kul butikk i en av sidegatene i gamlebyen som het Octupus. Her la vi igjen altfor mye penger.

Senere på kvelden møttes vi og spiste middag sammen på Alana.

Skrevet i Personal | Merket med , , , | Kommentarer er skrudd av for Kreta, dag 8 – nest siste dag – batcave

Kreta, Dag 7 – lazy Sunday

Vi hang ved bassenget hele dagen, med tilgang til både øl og internet var dette en meget behagelig dag.

På kvelden spiste vi på en restaurant som het To Pigadi. Navet har intet med svin å gjøre, men betyr ‘brønnen’
Linn og Ken spiste hver sin hare, mens vi andre holdt oss til mer tradisjonelle råvarer.

Lasse klarte å knuse et hull i glasset til Linn ved å benytte helletuten på vinflaska som prosjektil.


Skrevet i Personal | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for Kreta, Dag 7 – lazy Sunday